Hvorfor Siberians?

Oppdatert: 13. sep. 2019


Det må være deres lynne og utseendet som har gitt meg min lidenskap for rasen. Det er ikke minst en god del mer utfordrende å få et godt velfungerende ren-raset spann, da vi er betraktelig færre som kjører aktivt sammenlignet med Alaska Husky miljøet. Vi har også en standard å ta hensyn til, mens de kan fokusere mer på bruks-egenskapene uten å ta hensyn til høyde og vekt. Dette er en type utfordring som jeg liker og kan trives med å ha som mål.


Mine Siberians som jeg har eiet, har alle hatt en god av-knapp. De kan gjerne løpe noen runder i stuen når de får komme inn, men finner raskt roen. Inne er det kos, sofa, godis og avslappings. Noen liker å kose litt i sengen før sove-tid, andre sover gjerne i sengen hele natten. Et hus uten hund inne føles ganske tomt. Jeg føler man knytter et sterkere bånd ved å jevnlig la de få komme inn. Vi regulerer på dette og ingen utelates fra litt inne-kos.


Lite lyd ikke minst! Folk på besøk aner ikke at vi har så mange, før de kommer rundt hjørnet og ser gjengen i hundegården. De varsler ikke når det kommer besøk, er fredelige og stille. Dette er en viktig faktor for meg, da jeg er oppvokst med terrier og schäfer, som varsler det meste. Noen ganger når de kjenner igjen en av våre biler, kan de sette i gang ule-konsert. Dette er dog midt i henting av skolebarn tiden og naboene sier de ikke er plaget med dette.


Snille og rolige med barn, glade i kos og oppmerksomhet fra de fleste. Varierende grad av kose-behov og går og legger seg når den har fått nok. Jeg har også hatt varierende grad av skyhet, men Siberians er stort sett sosiale og greie hunder med et godt kroppspråk. De fleste har en lav stress-faktor, og dette setter jeg stor pris på. Hunder som er høyt oppe hele tiden er ikke noe for meg.


De er robuste, tåler mye og sløser ikke med kaloriene. De trenger ikke dekken i like stor grad som feks Alaska Husky, men mange velger nok å bruke det under løp likevel for å gi hundene et best mulig utgangspunkt. En Siberian sparer på energien sin når den kan. De trenger ikke kolossale mengder mat for å holde vekten og kan fint nyte roligere dager under sykdom og lignende hos meg.


De er morsomme og finner på mye sprell. De kan like godt leke med meg, som de gjør med noen av de andre i flokken. Generelt stort sett i godt humør, foruten min diva Cartman, som kan se ganske melankolsk ut når han legger seg til rette i huset sitt etter kveldsmaten. Jeg pleier å gi alle litt ekstra oppmerksomhet før lyset slukkes for kvelden, da tar han et dypt sukk og ser riktig så fornøyd ut.


Siberians liker å være selvstendige og til tider sta, ganske lik meg selv vil jeg si. De har forskjellige grader av stahet, men mener å huske å ha opplevd det hos alle våre i forskjellige situasjoner. Kanskje det er derfor vi trives så godt sammen?






10 visninger0 kommentarer
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now